Galdane - Seltunåsen
Tre generasjoner med veghistorie i spektakulær natur.
Kongevegen over Filefjell ble åpnet i 1793. På Tyin Filefjell bor du midt i smørøyet med enkel tilgang til flere av de fineste etappene av vegen.
Kongevegen av 1794 gjennom Galdane er en av de fineste parsellene av Kongevegen over Filefjell med nye opplevelser rundt hver sving. Vegen følger slavisk terrenget opp og ned og du får et godt innblikk i hvordan den første kjørevegen for hest og kjerre mellom Bergen og Oslo var å ferdes langs. Nedover mot Seltun blir det trangt mellom fjellet og elva der vegen tildels går i ur kloss inntil elva.
Kongevegen er en stor kontrast til vegen over Seltunåsen som ble åpna 50 år senere i 1845. Denne har en helt annen linjeføring hvor høye murer over slukter og forsenkninger gir en mer lettgått veg. Vegen går høyt med fint utsyn over elva til husmannsplassen Galdane og den eldre kongevegen.
Om du bor hos oss og bestiller en av våre Kongeveg-pakker er transport til og fra utgangspunktet for turen inkludert.
Galdane var en av de mest berykta partier på Kongevegen over Filefjell fra 1794 på grunn av rasfaren om vinteren og i vårløsinga. Om sommeren en idyllisk vandring med mye å oppleve gjennom et dramatisk landskap. Vegen fra 1845 over Seltunåsen byr deg på en annen vegopplevelse langs en jevnere oppmura vegbane som gjør den lettgått og rask sammenliknet med Kongevegen.
Fra parkering ved Sjurhaugfossen krysser du Lærdalselva og etter 100 meter tar du brått mot venstre og du er på Kongevegen av 1794. Den myteomspunnede Olavklemma er den første opplevelsen du møter. Litt senere kommer du til den berykta Laukebargbakken foreviget av Johannes Flintoes skisse av hest med vogn, hvor kusken henger bak og forsøker å bremse den ville farten ned den bratte bakken.
Ved Store Sokni krysser du på tidsriktig bru etter mal fra 1790 i dusjen fra det mektige fossefallet. Nå er husmannsplassen Galdane der. Hus på høye murer oppetter bratte jorder. En åpen oase i mellom bratte fjellsider. I dag flott restaurert og en ypperlig plass for matpause.
Videre framover blir det trangt og vegen har såvidt plass mellom fjellet og elva i dalbunnen. Vegbanen ligger i ur mellom store steinblokker. Da vegen var ferdselsvei kunne det være utrygt her om vinteren og i vårløsinga når is og snø smelta og snøvann og steinsprang truga i fjellsidene. På en sommerdag er det bare idyllisk med den gresskledde vegbanen som kontrast til grå stein og grått fjell.
Du runder neset og lanskapet blir videre og har gitt plass til et lite bruk på sandmoene mellom fjellet og elva, Seltøyni. Du fortsetter 800 meter videre og krysser Lærdalselvi på bru ved Seltun gard. Nå snur du 180 grader og går motstrøms på andre siden av elva tilbake mot Sjurhaugfossen.
Det er ca 1,2 kilometer på asfalt fram til en rasteplass, hvor den gamle vegen fra 1845 over Seltunåsen tar av mot høyre og stiger jevnt oppover. Den gjennomførte bruk av oppmuring av vegbanen over slukter og forsenkninger gjør denne vegen mye lettere og raskere å gå enn Kongevegen fra 1794.
Etter omlag 1 kilometer har vegen flata ut og det åpner seg et vakkert utsyn over elva til husmannsplassen Galdane. Noen få hundre meter til og du er ved kløfta over Gravdalen hvor vegbanen ligger på en 15 meter høy mur bygd for hand i naturstein. Den gir et mektig inntrykk. For den eventyrlystne er det en kanal i bunnen av muren hvor det fortsatt er mulig å komme seg gjennom.
Videre bortetter er den en nydelig vandring fram til Sjurhaugfossen og parkeringa. Sjurhaugfossen er vanskelig for laksen å forsere, og det er laget et imponerande og spektaktulært system av trapper og stier ned til elva for laksefiskeren. I fossen er det mange store og fine gjettegryter.
På turen møter du på informasjonsskilt og stedsnavnskilt som beriker turen.
Kart og flere detaljer
Kartet og turbeskrivelsen viser rundturen over Galdane og Seltunåsen med utgangspunkt fra parkeringsplassen ved Sjurhaugen.